Om oss
Her kan du lese litt om Lunner Almenning
Om skogen i LAOm LA idagOm bærekraftÅrsrapporterOm styret
Skogen i Lunner Almenning
Skoginformasjon
Lunner Almenning er den syd-østre delen av den gamle Hadelandsalmenningen. Skogarealene ligger hovedsaklig i Lunner kommune, mens 2% ligger i Gran. Ca 30% av eiendommen sogner til Nordmarka, mens resten ligger i Romeriksåsen.
Tall fra skogbruksplan fra 2016:
- Totalt areal: 91 566 dekar
- Uproduktivt skogareal: 10 026 dekar
- Brutto produktivt skogareal: 81 549 dekar
- Naturreservater: 6 928 dekar
- Urørt skog / MIS: 1 888 dekar
- Netto produktivt skogareal: 72 733 dekar
Produktiviteten
Produktiviteten måles etter et H40-bonitetssystem fra 6 – 26 som angir skogens høyde ved 40 års alder. Mesteparten av vårt areal har bonitet 14 (42 %) som vi kaller middels bonitet. 23 % ligger over bonitet 14 og 36 ligger under.
Alderssammensetning
Skogen i Lunner Almenning bærer preg av intensiv drift de siste 30 år. Dette gir seg utslag i at vi i dag har mye ungskog, ca. 75% av arealet er skog med alder 0 (hogstflater) til ca. 50 år. Den eldste skogen har en alder på 130 – 150 år. En god del av dette står på områder som er vanskelig tilgjengelig for skogsdrift. Ved skogtaksten i 2001 var det registrert en stående kubikkmasse på 540 000 m3. Av dette var 77 % gran, 20 % furu og 3 % bjørk. I dag (2019) avvirker vi ca. 18 000 m3 årlig i form av slutthogster og tynning.
Brannfare
I løpet av sommeren er det stadig perioder der det er lite regn. Da blir skogbunnen svært tørr, og faren for skogbrann øker. LA samarbeider med de andre allmenningene på Hadeland om skogbrannberedskap, men det viktigste forebyggende tiltaket er å unngå åpen ild i sommervarmen. Vi oppfordrer derfor til at man medbringer nistepakke eller eventuelt benytter primus (med stor varsomhet) i de tørre periodene. Skogen er en viktig ressurs både økonomisk og helsemessig og en skogbrann kan rasere et stort område på svært kort tid.
Se film om Harestusaga
Lunner Almenning sammen med Stein Buan har laget en film for å dokumentere historien til Harestusaga. Saga var en hjørnesteinsbedrift på Harestua og før den ble revet var det viktig å dokumentere stedet og noen av personene som jobbet der.
Trykk på knappen for å se
Hva gjør Lunner Almenning idag?
Lunner Almenning er en bygdealmenning med virksomhetsområder innenfor eiendoms- og arealforvaltning, bruksrettforvaltning, bioenergi, skog- og utmarksforvaltning, herunder jakt, fiske og hytteutleier.
Sagparken Utvikling AS og Harestua Næringspark AS er begge datterselskaper av Lunner Almenning og står for eiendoms- og næringsutvikling på Harestua. Tidligere prosjekter innebærer bl.a. utbyggingen av næringsfeltet Tangenmoen, boligfeltet Haneknemoen, og leilighetsbyggene i Saglunden. Pågående prosjekter er utbyggingen av sentrumsområdet Sagparken Sentrum, boligfeltet Harestulia og næringsfeltet Stubbengmoen / Harestua Næringspark Øst.
Sagparken Utvikling
Sagparken Utvikling AS, LA’s heleide datterselskap er et sentrumsprosjekt med fokus på å gjøre Harestua til et attraktivt sted å bo, jobbe og handle. Dette sørger for mer kvalitetstid og økt trivsel – du kan bo sentralt og likevel være midt i fantastisk natur!
Harestua Næringspark
Harestua Næringspark AS, LA’s heleide datterselskap tilbyr næringstomter med flott eksponering mot RV4, og korte avstander til Oslo, Gardermoen, Gjøvik og Hønefoss. Fra Næringsparken tar det 40 min til Oslo, 35 min til Gardermoen, 40 min til Hønefoss og 60 min til Gjøvik.
Bærekraft
Almenningen har etablert en bærekraftig skogforvaltningspraksis som tar hensyn til langvarig økologisk balanse og produksjon av tømmer og andre skogressurser. Dette inkluderer kontinuerlig skogplanting, skogvern, og hensyn til biodiversitet.
Jakt- og fiskemuligheter er tilgjengelig for lokalbefolkningen og besøkende hvor det er etablert kvoter og sesongrestriksjoner for å sikre at bestandene opprettholdes og er bærekraftig.
Ikke minst fungerer Lunner Almennings skogarealer som et karbonlager.
Visste du at
4 +
plantes for hvert tre som hugges
98500
bindes hvert år i våre skoger
13
av skogen vår er vernet
Årsrapporter
Årsrapport 2023Årsrapport 2022Årsrapport 2021Årsrapport 2020Årsrapport 2019Årsrapport 2018
Ta kontakt med oss om du ønsker eldre årsrapporter
Styret i LA 2022-2024
Sittende styre består av følgende personer
Mona Hanekne Andersen
Styreleder
2020 - 2028
Andreas Høiby
Nestleder
2014 - 2026
Anders Olimb Flatla
Styremedlem
2024 - 2028
Knut Skollerud
Styremedlem
2022 - 2026
Bjørn Haugen Morstad
Styremedlem
2022 - 2026
Varamedlemmer
Klikk her for å se hvem som er varamedlemmer- Erland Hagen
- Johan Haugseth
- Pål Olimb
- Iver Ulven
- Hilde Ingerid Skøien Waaler
Valgkomité
Klikk her for å se hvem som sitter i valgkomiteen- Per Anders Bakken
- Marthe Grina
- Randi Skøien Johannessen
- Pål Magnus Lunner
- Ivar Molden
Bakgrunn for valg
Forvaltning av LA sin virksomhet er primært underlagt Lov om bygdeallmenninger av 1992. Styret velges av og blant allmenningens bruksberettigede jordbrukere, under allmenningens årsmøte hvert annet år. Hvem som kan stemme ved allmenningsvalg fremgår av allmenningens mantall, som legges ut til gjennomsyn for allmenningens bruksberettigede på allmenningskontoret fra 31. januar valgåret.
Av manntallet framgår bl.a. hvem som er registrert som stemmeberettigede i allmenningen og hvor mange stemmer vedkommende har. Det kan avgis 2 stemmer pr. bruk og ektefeller kan avgi 1 stemme hver ved personlig frammøte. Det samme gjelder for 2 sameiere og for samboere som har avgitt skriftlig erklæring om at begge skal stå som stemmeberettigede. Enslige kan avgi 2 stemmer for sin eiendom. Stemmegivning ved fullmakt godtas ikke for ovenstående kategorier.
For sameier med mer enn 2 eiere, off. eiendom, selskap, bo m.v. må den som ønsker å stemme ha fullmakt fra rette vedkommende. Ingen kan avgi mer enn to stemmer.
For eiendommer som er forpaktet ligger stemmeretten til eier med mindre det er avtalt skriftlig at forpakter skal utøve bruksretten, og det på valgdagen gjenstår minst 2 år av forpaktningstida.
Personer som ikke er oppført i manntallet kan ikke avgi stemme, og de bruksberettigede oppfordres derfor til å kontrollere at manntallet er korrekt for sitt vedkommende.Bruksberettigede som mener det hefter feil ved manntallet har anledning til å påklage dette til allmenningsstyret senest 3 uker etter utleggingen. Eventuelle klager over manntallet må skje skriftlig. Ytterligere opplysninger om stemmerettsreglene kan fås ved henvendelse til allmenningskontoret.
Styrets består av 5 valgte brukberettigede medlemmer.
