Bruksrett

Bruksrett i allmenning (allmenningsrett) er en rett som ligger til jordbrukseiendommene i bygda, og som jordbrukseiendommer regnes eiendommer som etter dyrket areal, beliggenhet og bruk har karakter av jordbruk.

Bruksretten (allmenningsretten) omfatter fra gammelt av bl.a. rett til å ha seter, til beite, til hogst til husbehov i allmenningens skoger (virkesrett), og rett til jakt på småvilt og fiske i allmenningen. Tidligere ble virkesretten praktisert på den måten at den enkelte eiendom fikk utvist et område der vedkommende eier fikk ta ut det virke han hadde behov for. (enkeltmannsdrift).

I dag foregår skogsdrifta som fellesdrift. Dette innebærer at allmenningen står for skogsdrift og salg av virket, og den bruksberettigede får utbetalt en bruksrettrabatt fra allmenningen når vedkommende kjøper trelast. Denne bruksrettrabatten skal i prinsippet tilsvare rotverdien av det tømmer som har medgått til produksjon av denne trelasta, men vil ofte variere fra allmenning til allmenning avhengig av den enkelte allmennings økonomiske bæreevne. For ytterligere informasjon om allmenningsretten vises til allmenningsloven.

Spesielt oppfordres nye brukere til å sette seg inn i bruksrett- reglene, og viktigst – sjekke opp om allmenningens bruksrettregister – mantallet – er rett i forhold til gjeldende eieroverdragelse. Ofte ser man ved eieroverdragelser større endringer i driftsform og behov for bygninger. Det er da viktig at søknad (er) om rivning av gammelt, og tilskudd til nytt søkes før arbeidet begynne.