Bruksrett

Her finner du dokumenter, søknader og diverse som har med bruksrett å gjøre.

DokumenterStyret i LA

Om bruksrett

Bruksrett i allmenning (allmenningsrett) er en rett som ligger til jordbrukseiendommene i bygda, og som jordbrukseiendommer regnes eiendommer som etter dyrket areal, beliggenhet og bruk har karakter av jordbruk.

Bruksretten (allmenningsretten) omfatter fra gammelt av bl.a. rett til å ha seter, til beite, til hogst til husbehov i allmenningens skoger (virkesrett), og rett til jakt på småvilt og fiske i allmenningen. Tidligere ble virkesretten praktisert på den måten at den enkelte eiendom fikk utvist et område der vedkommende eier fikk ta ut det virke han hadde behov for. (enkeltmannsdrift).

I dag foregår skogsdrifta som fellesdrift. Dette innebærer at allmenningen står for skogsdrift og salg av virket, og den bruksberettigede får utbetalt en bruksrettrabatt fra allmenningen når vedkommende kjøper trelast. Denne bruksrettrabatten skal i prinsippet tilsvare rotverdien av det tømmer som har medgått til produksjon av denne trelasta, men vil ofte variere fra allmenning til allmenning avhengig av den enkelte allmennings økonomiske bæreevne. For ytterligere informasjon om allmenningsretten vises til allmenningsloven.

Spesielt oppfordres nye brukere til å sette seg inn i bruksrett- reglene, og viktigst – sjekke opp om allmenningens bruksrettregister – mantallet – er rett i forhold til gjeldende eieroverdragelse. Ofte ser man ved eieroverdragelser større endringer i driftsform og behov for bygninger. Det er da viktig at søknad (er) om rivning av gammelt, og tilskudd til nytt søkes før arbeidet begynne.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Motta viktige nyheter fra almenningen på epost. Kun for de med bruksrett.

Styret i LA 2020-2022

Sittende styre består av følgende personer

Andreas Høiby

Styreformann

Mona Andersen

Nestformann

Hilde Waaler

Styremedlem

Knut Skollerud

Styremedlem

Bjørn Haugen Morstad

Styremedlem

Bakgrunn for valg

Forvaltning av LA sin virksomhet er primært underlagt Lov om bygdeallmenninger av 1992.  Styret velges av og blant allmenningens bruksberettigede jordbrukere, under allmenningens årsmøte hvert annet år. Hvem som kan stemme ved allmenningsvalg fremgår av allmenningens mantall, som legges ut til gjennomsyn for allmenningens bruksberettigede på allmenningskontoret fra 31. januar valgåret.

Av manntallet framgår bl.a. hvem som er registrert som stemmeberettigede i allmenningen og hvor mange stemmer vedkommende har. Det kan avgis 2 stemmer pr. bruk og ektefeller kan avgi 1 stemme hver ved personlig frammøte. Det samme gjelder for 2 sameiere og for samboere som har avgitt skriftlig erklæring om at begge skal stå som stemmeberettigede. Enslige kan avgi 2 stemmer for sin eiendom. Stemmegivning ved fullmakt godtas ikke for ovenstående kategorier.

For sameier med mer enn 2 eiere, off. eiendom, selskap, bo m.v. må den som ønsker å stemme ha fullmakt fra rette vedkommende. Ingen kan avgi mer enn to stemmer.

For eiendommer som er forpaktet ligger stemmeretten til eier med mindre det er avtalt skriftlig at forpakter skal utøve bruksretten, og det på valgdagen gjenstår minst 2 år av forpaktningstida.

Personer som ikke er oppført i manntallet kan ikke avgi stemme, og de bruksberettigede oppfordres derfor til å kontrollere at manntallet er korrekt for sitt vedkommende.Bruksberettigede som mener det hefter feil ved manntallet har anledning til å påklage dette til allmenningsstyret senest 3 uker etter utleggingen. Eventuelle klager over manntallet må skje skriftlig. Ytterligere opplysninger om stemmerettsreglene kan fås ved henvendelse til allmenningskontoret.

Styrets består av 5 valgte brukberettigede medlemmer.